Tekst

Photos from my Adventures in Norway and the rest of the World..

21. okt. 2014

Noen bilder fra sep/oktober..



RUSTAND;-Tadorna ferruginea

Rustand er en fugleart i andefamilien. På størrelse med slektningen gravand. Nesten hele fuglen er rustbrun, hode og hals lysere brune, vingene har stort, hvitt felt og svarte spisser. Navnet tartargås har vært brukt fordi den ruger i det sørøstlige Russland og østover til Sentral-Asia. Har spredt tilhold i middelhavsområdet. Er sett hist og her gjennom hele Norge, særlig i nyere tid, men kan til dels være rømt fra fangenskap... Denne Rustanda traff jeg på ved Østensjøvannet...












KVINAND;- Bucephala clangula

Kvinanda har et påfallende stort hode for kroppen og en steil panne, som gir hodet en trekantet profil. Kroppen virker litt klumpete. Hunnene blir omkring 39 cm, mens hannen er noe større og gjerne blir omkring 49 cm. Hannen er sortgrønn i hodefargen og har en karakteristisk hvit kinnflekk på hver side av nebbroten. Hunnen er mer brunsort i hodefargen og kinnflekkene er mindre definerte. Hos hannen er buken og buksidene glinsende hvite, mens hunnen er mørk gråspettet. Hannens nebb er nærmest helt sort, mens hunnens har et lysere parti ytterst på overnebbet. Stor aktivitet med unge kvin-ender var det da jeg var ved Østensjøvannet noen turer i august og september..






















Grågås;- Anser anser

Grågåsa når en lengde på 75-90 cm og har et vingespenn på 147-180 cm. Vekten er normalt cirka 2,2-5,5 kg. Den har oransjefarget nebb og er typisk grå med mørke spetter på øvre del av halsen og langs sidene. Spettene blir mørkere og større mot tuppen av¨vingefjærene, som er helt mørke. Fuglen har dessuten innslag av hvitt på undersiden av stjerten.
















TOPPDYKKER;- Podiceps cristatus

Toppdykker, fugleart i dykkerfamilien. Den største av de seks artene av dykkere som er observert i Norge. Variabel vekt ca. 700–1400 g, lengde 48 cm. Undersiden er hvit, oversiden gråbrun. Vår og sommer har den en markert halskrave i svartbrunt og med svart, todelt topp. Arten er utbredt over det meste av Eurasia og dessuten i Australia og på New Zealand. I Norge økte antall hekkende par til det var 300–500 par i 1994, og etter det har bestanden holdt seg på samme nivå eller minket noe (2003). Arten hekker over store deler av Østlandet og på Jæren. Den har også hekket i flere vann i Nord-Trøndelag. Bestanden er størst i Akershus og Østfold.



Toppdykkeren med fangst...



Ung Toppdykkeren fra året's kull...


26. sep. 2014

Moskus og Fjellrev.. Dovrefjell

Flott helgetur på Dovrefjell med Moskus og Fjellrev... Kom til Hjerkinn 10/9-2014 litt over kl 1200, der jeg med en gang kledde meg og gikk for og lete etter Moskusen, fant 6stk Moskuser og beveget meg rolig litt på siden og likevell mot dem, fulgte hele tiden med på oppførselen deres..
Satte meg ned og lot dem komme nærmere, de var rolige der de gikk rundt og gresset... En stor okse var bare opptatt med og snuse på kuene,
for perioden er i gang for fult på denne tiden...
Fantastisk opplevelse å studere disse urdyrene i deres rette element..
Dagen etter reiste jeg og Odd Rigenholt for og lete etter fjellreven, noe som også ble en stor opplevelse, en drøm som gikk i oppfylelse...
Den 13/9 ble jeg med på Moskus workshop med Roger S Brandhagen, og det ble en fantastisk dag hvor vi opplevde mye, paring, amming og slåsskamper mellom moskusokser...
Været var fantastisk med T-skjorte temperatur...



MOSKUS;

I 1913 fant arbeiderne som anla jernbanen over Dovrefjell to fossile ryggvirvler fra moskusdyr. Dette førte til idéen om å innføre moskus til Norge fra Grønland. Den første utsettingen i verden ble gjort på Gurskøy utenfor Ålesund i 1925-26. Dette var moskus fanget av norske selfangstskuter på Grønland. Dyra mistrivdes på øya og døde til slutt. Et forsøk på å introdusere moskusoksen til Svalbard mislyktes også. 17 dyr ble satt ut i 1929 ved Adventfjorden på Vest-Spitsbergen. I 1940 var stammen oppe i 50 dyr, men på 1970-tallet forsvant hele stammen [3]. I september 1932 gjorde polarforskeren Adolf Hoel nok et forsøk med import av 10 moskus til Dovrefjell. Denne stammen overlevde fram til 2. verdenskrig, da de ble jaktet på og utryddet. En gruppe moskuser fra Dovrefjell vandret i 1971 inn i Härjedalen hvorpå en svensk stamme ble etablert. Moskusfe på Dovrefjell Den norske stammen på Dovrefjell består av ca. 300 dyr sommeren 2012, i 2010 var bestanden 226 dyr. Siden 1999 har bestanden stort sett vært økende, men den fikk seg imidlertid en knekk ved utbrudd av virussykdommen munnskurv sommeren 2004. 15 kalver døde som følge av denne sykdommen, og totalt 29 dyr døde i løpet av året. En del dyr drepes også som følge av togpåkjørsler på Dovrebanen. Bestanden er delt i flokker som befinner seg i Nystuguhøområdet, Kollaområdet og Hjerkinn skytefelt. Om sommeren trekker de ned mot Driva hvor det er saftige gressbeiter. Selv om moskusfe hører hjemme på tørr arktisk gresstundra, ser den ut til å klare seg godt på Dovrefjell. Beitene er imidlertid marginale med lite gress tilgjengelig om vinteren (moskusen spiser kun gress, ikke lav som reinen), og over noe tid må man regne med innavlsdepresjon i en så liten bestand med opphav i et fåtall dyr.
(Tatt fra Wikipedia)







Kua står stille mens kalven ammer..

Kamp mellom to okser, og det smeller bra når de stanger..

Neste generasjon er sikret..









To bilder jeg har konvertert til sorthvit;


Silhuettbilde av moskusen mot lys himmel..


FJELLREV;

Diverse prosjekter for bevaring av Fjellreven er igangsatt fra midten av 90 tallet og frem til dags dato;
Bevaringsbiologi fjellrev;
Dette er et stort norsk avls- prosjekt, iscenesatt av NINA..
SEFALO-prosjektet;
Dette var et finsk/svensk/norsk fireårig prosjekt støttet av EU. Det startet opp i juli 1998 og endte i desember 2002.
Prosjekt fjellrev;
Dette er et fireårig statsfinansiert samarbeidsprosjekt som organiseres av fire frivillige organisasjoner: Den Norske Turistforening, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund og WWF-Norge, med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning..

Vil du lese mer om disse prosjektene så søk på google

Det er nok for tidlig og si at prosjektene er vellykket, men fjellreven har de siste årene ynglet med god hjelp fra oss mennesker med foringskasser og godt med smågnagere i fjellet..
Får håpe de gode årene fortsetter, fjellreven er virkelig ett vakkert dyr...












Avslutter dette innlegget med to landskapsbilder fra dovrefjell;





6. sep. 2014

Tanzania del 1 - Tarangire

Hadde en fantastisk tur til Tanzania i februar 2014.. Planleggingen ble foretatt ett halvt år i forveien, så på forskjellige byråer og falt på ; www.Afrikasafari.no
dette fordi de hadde fleksible dator og kunne skreddersy turen for oss ( Meg og madammen), bestilte mot ett tillegg i prisen også egen guide og bil, noe som skulle vise seg og være meget smart, kunne dermed styre tiden mye selv uten mas om og komme videre fra andre, også alburom med fotoutstyret når ting skjedde ...
Kommer til og dele opp innleggene her i hvilke omr / nasjonalparker vi var i..
Vi besøkte 5 plasser;
Tarangire, Serengeti, Ndutu (Langt syd i Serengeti), Ngorongoro Krateret og Lake Manyara...
Så starter med Tarangire Nasjonalpark som var første stoppested...

TARANGIRE- -Nasjonalpark;

Tarangire Nasjonalpark (2600 km2) med sitt enorme panoramalandskap, som favner ni forskjellige vekstsoner.
En savanne fylt med majstetiske baobabtrær og akasier, som nesten tar oppmerksomheten bort fra alle dyrene, virkelig ett fascinerende landskap...

Her på bildet får man et inntrykk av hvor stort et baobabtre er i forhold til en Sjiraff, imponerende..

Landskapet gjennomskjæres av den livgivende Tarangire elven, som aldri tørker ut. Hit søker store flokker av bøfler, og den største konsentrasjonen av elefanter i hele verden, er man heldig kan man også oppleve geparder, leoparder, løver, hyener, pytonslanger som kryper i trær, og alle mulige byttedyr: kudu, impala, gaseller osv.
Kom ikke over de store kattedyrene denne dagen, men det kommer i ett senere innlegg..

Tarangire elven, som aldri tørker ut...



Afrikansk Elefant;

Man kan komme over store flokker med Afrikanske Elefanter..




Waterbuck;




Impala Antilope;




Dikdik Antilope;

Dik-dik antiloper (Madoqua) er små, grasiøse og finlema dyr som tilhører familien dvergantiloper eller gaselle- antiloper, som de også blir kalt. Hunnen hos dik-dikene er uvanlig nok større enn hannen. De har store ører, lang hals og ofte en hår-tust på hodet. De har veldig små horn, fra 3 til 7 cm lange, og liten hale. En finn dik-dikene først og fremst i det østlige Afrika, der de holder til på tre- og busk- savanner. De er dyr som treng godt vern mot rovdyr, så de bruker ikke ofte å gi seg ut på de åpne savannene.





Red-billed Hornbill ;




The Southern Ground-Hornbill;






Yellow-Billed Stork;




Superb Sterling;




Yellow-necked Francolin;




Roller ??;




White-headed buffalo weaver;




Magpie Shrike;




Southern Masked-weaver;






Bavian;




Flamingo Safari Lodge;



Avslutter dette innlegget fra Tarangire Nasjonalpark med og nevne at vi bodde de første døgn på en flott Lodge i Karatu; Flamingo Safarie Lodge, der vi møtte og ble kjent med mange fra norden (Sverige, Danmark, Finland , Norge) som også var på safari, artig og sosialt på kveldene... Neste innlegg vil omhandle Serangeti og Ndutu- Syd Serangeti, fantastisk omr med vanvittig mange dyr på denne tiden (februar)..