LIRYPE / Willow Grouse

I og med at jeg ikke blogget i hele 2015,
så velger jeg og legge ut noen bilder fra mai- 2015 av den vakkre Lirypa..
Rypene holder seg i kull om høsten. Utover senhøsten og vinteren går de i større flokker. I snøvær, kuldeperioder og dårlig vær, graver de seg ned i snøen. Lirypa eter nesten utelukkende bjørkeskudd, som det finnes mest av i deres habitat; kratt og klynger med fjellbjørk. Det er stilken til knoppen lirypa eter, selve knoppene blir kastet unna. Sent på sommeren og tidlig på høsten trykker rypa veldig godt. Det vil si at den ikke er lett å få på vingene på grunn av kullene og reirene. Rypa vil ofte leke skadd for å lure vekk predatorer og jegere til en annen plass enn redet, og så lette og fly tilbake igjen. Senere på året blir rypa lettere på vingene, da kyllingene er blitt voksne nok til å kunne bli med i flukten.


Lirype;- Willow Grouse

Noen bilder tatt kveldstid når sola er på det laveste..

På tur til Canada..

Takket være fotograf og venn Duy Pham, fikk jeg forespørsel om og bli med på tur til Canada, for og oppleve Snøugle.. Noe jeg bare måtte si ja til, har jo hatt som drøm i mange år nå om og få oppleve Snøugle..
Men vi måtte vente til godt utti desember 2015 før vi fikk svar fra vår Canadiske venn Rick Dobson, at innforinga av uglene var i gang og gikk bra..
Så vi var 5 spente Nordmenn som begynte reisen over til Canada 30/1-2016
(Dag W, Stig R, Bjørn J, Duy P og meg)..
Vi fikk ett problem under oppholdet og det var at det ikke har hvert så mildt i området vi besøkte på 53 år, normalt ville tempraturen ligget i mellom -15 til -40 kalde, vi hadde fra +8 til det kaldeste på -3.. Var også bart på jordene (Gjørmeaktig), så vi lette etter litt snø langs gjerdene hvor vi fikk ned Snøugla..
Så bilder og opplevelser ble det jo..
To av dagene hvor det sprutregnet kjørte vi 25 mil inn og litt høyere opp, der vi besøkte en stor Nasjonalpark (ALGONQUIN), hvor vi fikk bilder av Rødrev, Blåskrike, Gråskrike, Mår og Gulbrynkjernebiter... Legger ut noen bilder her fra denne turen..

SNØUGLE;-Snowy owl

MÅR;- Pine Marten

Artig var det og komme over denne Måren, samme størelse som den vi har hjemme, men mye lysere hode..

Blåskrike;-Blue Jay

Gråskrike;-Gray Jay

Gulbrynkjernebiter;-Evening Grosbeaks

Rød Rev;- Red Fox

Noen bilder fra sep/oktober..

RUSTAND;-Tadorna ferruginea

Rustand er en fugleart i andefamilien. På størrelse med slektningen gravand. Nesten hele fuglen er rustbrun, hode og hals lysere brune, vingene har stort, hvitt felt og svarte spisser. Navnet tartargås har vært brukt fordi den ruger i det sørøstlige Russland og østover til Sentral-Asia. Har spredt tilhold i middelhavsområdet. Er sett hist og her gjennom hele Norge, særlig i nyere tid, men kan til dels være rømt fra fangenskap... Denne Rustanda traff jeg på ved Østensjøvannet...

KVINAND;- Bucephala clangula

Kvinanda har et påfallende stort hode for kroppen og en steil panne, som gir hodet en trekantet profil. Kroppen virker litt klumpete. Hunnene blir omkring 39 cm, mens hannen er noe større og gjerne blir omkring 49 cm. Hannen er sortgrønn i hodefargen og har en karakteristisk hvit kinnflekk på hver side av nebbroten. Hunnen er mer brunsort i hodefargen og kinnflekkene er mindre definerte. Hos hannen er buken og buksidene glinsende hvite, mens hunnen er mørk gråspettet. Hannens nebb er nærmest helt sort, mens hunnens har et lysere parti ytterst på overnebbet. Stor aktivitet med unge kvin-ender var det da jeg var ved Østensjøvannet noen turer i august og september..

Grågås;- Anser anser

Grågåsa når en lengde på 75-90 cm og har et vingespenn på 147-180 cm. Vekten er normalt cirka 2,2-5,5 kg. Den har oransjefarget nebb og er typisk grå med mørke spetter på øvre del av halsen og langs sidene. Spettene blir mørkere og større mot tuppen av¨vingefjærene, som er helt mørke. Fuglen har dessuten innslag av hvitt på undersiden av stjerten.

TOPPDYKKER;- Podiceps cristatus

Toppdykker, fugleart i dykkerfamilien. Den største av de seks artene av dykkere som er observert i Norge. Variabel vekt ca. 700–1400 g, lengde 48 cm. Undersiden er hvit, oversiden gråbrun. Vår og sommer har den en markert halskrave i svartbrunt og med svart, todelt topp. Arten er utbredt over det meste av Eurasia og dessuten i Australia og på New Zealand. I Norge økte antall hekkende par til det var 300–500 par i 1994, og etter det har bestanden holdt seg på samme nivå eller minket noe (2003). Arten hekker over store deler av Østlandet og på Jæren. Den har også hekket i flere vann i Nord-Trøndelag. Bestanden er størst i Akershus og Østfold.

Toppdykkeren med fangst...

Ung Toppdykkeren fra året's kull...