Møller, Sangere og Jernspurv..

Har hvert på ferie i Danmark på Nordjylland, nær Løkken..
Knallvær hele perioden, etablerte meg med "doghouse" og foring for småfugler.. Ut ved 0630 tiden hver morgen med kamera utstyr og en kopp kaffe, satt som regel til ca 1000, mange småfugler besøkte foringsplassen i løpet av de øktene jeg hadde.. Blåmeis, Kjøttmeis, Løvsanger, Jernspurv, Bokfink, Dompap, Grønfink, Gråfluesnapper, Gjerdsmett og Svarttrost var de artene jeg fikk oppleve.. Begynner med noen av artene her i dette innlegget, se bilder under her..


Møller- Sylvia curruca ;

Møller tilhører sangerfamilien, og eh den minste ARTEN i slekten Sylvia. Mølleren blir ca. 12 til 14 cm i. lengde og Veier 12 til 16 gram. Oversiden eh Gråbrun og undersiden eh hvit. Den lille fuglen Har en hvitlig hals, et Grått hode og Mørke bein

Tornsanger- Sylvia communis ;

Fikk en rettelse på artene her med sangerne, takker så mye for det, ikke så lett og skille disse...

Løvsanger- Phylloscopus trochilus ;

Løvsanger tilhører sangerfamilien. Sammen med heipiplerke er den Norges mest tallrike fugl. Løvsangeren er en liten og nett fugl med lyst grønngul fjærdrakt. Det mest karakteristiske med fuglen er den hvite eller gulhvite øyenbrynstripa. Brystet og strupen er gulhvit, hvitere på buken. På oversiden er den gråbrungrønn. De tynne beina er som oftest grårosa, men kan iblant være mørk brungrå. Løvsangeren er knapt mulig å skjelne fra gransanger i felten bare på utseende. Sangen er imidlertid svært ulik, og lokketonen - et tostavet huit - kan med noe trening skilles fra gransangerens enstavelses lokketone.

Gransanger- Phylloscopus collybita;

Gulsanger- Hippolais icterina ;

Jernspurv- Prunella modularis ;

Jernspurv er en liten og vakker fugl. Den finnes i hele Europa der det finnes skog, om vinteren trekker en del til det mer tempererte Europa. Den har en lengde på omtrent 15 cm og veier omtrent 20 gram. Nebbet er tynt, rygg og vinger er brunspettet, og undersiden, hals og deler av hodet er metallgrå. Under hekkingen lever den av insekter, blant annet biller, edderkopper og larver. Ellers lever den av frø og bær. Jernspurv blir kjønnsmoden når den er ett år gammel. Hunnen bygger reir lavt over bakken gjerne i einer eller lave graner, og legger 5-6 egg i midten av mai. Eggene ruges av hunnen og klekkes etter 12 døgn. Ungene blir i reiret i 10-14 døgn og mates med insekter av begge foreldrene under denne perioden og i ytterligere to uker etter at de har forlatt reiret.

LÅVESVALE Hirundo rustica

Nå om dagen er Låvesvale ungene på vei ut av redene, øver på og fly men trenger fortsatt foreldrene til og skaffe mat inntil de blir dyktige nok til og klare seg selv... Har en serie med bilder som er tatt de siste dagene som jeg viser her..

Låvesvalen er en elegant flyger. Den er 16-22 cm og skiller seg fra de andre skandinaviske svaleartene med sin røde panne og strupe og sitt sorte brystbånd. Låvesvalehannen har den lengste halen av de tre svaleartene i landet. Den utvokste låvesvalen er svart med blå metallglans på ryggen og på vingeoversiden, men ungfuglene mangler denne metallglansen. Låvesvalens bryst er fløtefarvet, ofte med et brunlig skjær. Nebbet og de korte bena og føttene er sorte. Der er ikke stor forskjell mellom hannen og hunnen, men hannen har den lengste og dypest kløftete halen. Låvesvalen er som alle svaler en hurtig flyger. Til gjengjeld er den klønete på landjorden. De korte bena gir den en trippende gange, og fuglen må av og til ta til vingene for å holde balansen. Låvesvalen er en meget alminnelig hekkefugl, selv om bestanden de senere år er gått kraftig tilbake – muligvis som følge av bedre renhold i staller og fjøs, låvesvalens foretrukne hekkeplasser. Låvesvalene er meget selskapelige og ankommer omkring 1. mai i flokk, de sitter da ofte tett sammen på strømledningene. Om høsten reiser svalene til deres vinterkvarterer i det sydlige Afrika. De forlater landet omkring sist i september. Innen svalene forlater landet for vinteren søker de i store flokker mot takrørsbevoksninger for å overnatte før den lange flyveturen til Afrika. I gamle dager trodde man svalene overvintret på sjøbunnen, da hele flokken en morgen plutselig var vekk fra takrørsbevoksningen. Låvesvalens rede bygges typisk innendørs i bygninger, hvor de voksne fuglene har direkte adgang til det fri, dvs. i stall, uthus, garager eller sjøboder, der hvor det finnes åpne vinduer eller dører. Redene bygges opp på fremspring, f.eks. loftsbjelker. Redematerialet er mudder og strå, det kiles og klistres sammen til en stivnet masse som blir skålformet. Redet er foret med fjær og hår. Låvesvalen rekker å få to kull unger i løpet av en sommer. 1. kull egg, er hvite med brune pletter, de legges i begynnelsen av juni, mens 2. kull legges sist i juli. Eggene ruges i ca. 14 dager og ungene sitter ca. 3 uker i redet før de er flyvedyktige.


Låvesvale- Hirundo rustica;

Tårnfalk, Gulerle, Heilo og Hare..!

Med Ferietid og fantastisk vær, er det dårlig tid til å blogge....
Men jeg har noen flere bilder fra fjellet i Valdres som jeg legger ut her nå..


Tårnfalk- Falco tinnunculus;

Tårnfalken er god til og fange smågnagere, noe det er mye av på fjellet i år ser det ut til...
Viser noen bilder der falken har med bytte...

På dette bildet har Tårnfalk hannen levert over fangsten til hunnen og er på vei for og mate ungene...

Gulerle/Såerle- Motacilla flava;

Gulerle er en fugl man ofte treffer på fjellet.. Det er kjent tre underarter av gulerle i Norge. Såerla er langt den vanligste. Denne hekker i indre og høyereliggende trakter på Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge, og helst i bjørkebeltet til fjells. Fins også i barskogområde nordpå og dessuten i høyereliggende, åpen barskog, ofte i myrområder, både i Trøndelag og på Østlandet. På det meste av Vestlandet er såerla fraværende. Sørlig gulerle og engelsk gulerle har helt andre krav til leveområde enn såerla, og fins i en kystnær bestand hovedsakelig fra Østfold til Rogaland. De fleste av disse fuglene fins fra Lista til Jæren, dessuten har ytre deler av Østfold en livskraftig bestand av sørlig gulerle. Begge underartene trives i åpent landskap, gjerne dyrka mark og beiteområde nær våtmarker. De krever også småbusker, gjerde og lignende ved reiret. Dessuten vil disse gulerlene ofte ha åpent vatn nær hekkeområdet, gjerne stilleflytende elver.

Heilo- Pluvialis apricaria;

Heilo en vakker fugl som man også treffer på fjellet..
Heilo er en vadefugl. Den har rundt hode og en flekket overside i gråbrune og nesten gule farger. Den hekker over det meste av landet, men er mindre utbredt på Østlandet og Sørlandet. Om våren og gjennom hekktiden er hannen umiskjennelig med sitt svarte bryst og den svarte strupen som er innrammet av en hvit rand. Hunnen er også mørk på undersiden men ikke med så mye kontrast som hannen. Det finnes store variasjoner så det er ikke alltid like lett å skille hann og hunn.

Hare- Lepus timidus;

Traff også på en Hareunge, den sto helt stille og trodde nok at jeg ikke så den, når jeg kom for nær så løp den ett stykke og stoppet igjen, artig opplevelse...!

Avslutter dette innlegget fra Valdres med to landskap`s bilder...

GOD SOMMER..!